En påske utenom det vanlige

Etter å ha vært snart to semestre i Australia har jeg ennå ikke sett en kenguru. Dette er, synes jeg, så unormalt at det bare måtte endres. Når Claire, ei venninne på I-House derfor ba meg med hjem til seg for å feire med påske med familien laaangt unna kysten takket jeg umiddelbart ja. Er det et sted man garantert får se kenguruer i det fri er det på landsbygda i Australia. I tillegg var muligheten for å oppleve en ekte aussie påske for god til å slippe unna. Derfor satt jeg, Claire og Taryn(i-house) oss på toget til Armidale og så frem til fire dager med nye opplevelser. Og opplevelser, det ble det nok av!


Først og fremst; familen til Claire. De var superherlige! Det første vi fikk forespørsel om når vi kom frem var om vi ville ha rødvin, hvitvin, en drink eller champagne til middag (!). Jeg og Taryn sa beskjedent at vann holdt, men en halvtime senere hadde Murray (faren) sjenket oss et glass vin hver. Spartes ikke på noe der i gården nei. Etter en god natts søvn i vårt eget hus (med svømmebasseng)gikk jeg og Taryn til frokost. Deretter bar det rett på shopping.
.. og møtte påskekaninen. jej .. :p
Det jeg likte best med Armidale var at det var så ulikt kysten. Her så man at det var høst. Bladene var røde og luften var ikke fuktig. Det er en rik del av Australia og vi kjørte forbi den ene store gården etter den andre. Og stor gård i Australia er ikke det samme som stor gård hjemme i Norge. Her snakker vi sauesanking med helikopter (!!). De trener forresten ikke bare hundene til å bli sauevennlige, men de må også trene dem til å lære seg å unngå slanger. Noe jeg merket jeg så ekstra nøye etetr da vi dro på en løpetur sene på dagen. Claire sin hund, Charlie så ikke ut til å være mye redd ..

Familien hadde to border collie. Fikk meg til å savne Kaisa. OG hjemme... Mye i Armidale minnet meg om hjemme og det var godt å være med en familie igjen. Få god mat var vel det beste :p blir litt lei den brune risen vi får på I-house HVER DAG etterhvert :p

Men for ikke å snakke meg bort skal jeg gi en kort oppsummering av hva vi gjorde resten av helgen:
Lørdag kveld: dro på et utested kalt "the white bull" Her festet både små og store sammen og ulikt kysten var kleskoden blandt gutta rutete skjorte og kort hår (ville tilbake til kysten ganske fort..)



Søndag: Påskeeggjakt før frokost. Dim (moren til Claire) hadde gjemt dem overalt i hagen, og den var ikke litemn --> letet en rimelig langt stund :p Claire fant sin først

Deretter var det stor grillfrokost og en tur til et fossefall i en nasjonalpark i nærheten.

SÅ KENGURUER!!


Så lunsj etterfulgt av en tur til naboen vingård, en av de største vinprodusentene i Australia. Petersons. Spurte masse, lærte masse, smakte litt ...


Fast5 på kino på kvelden. Anbefales!

Mandag: Tidlig opp og rett på ANZAC seremoni. Stor feiring i Australia. Minnet om 17. Mai. Seremoni til minne om de flane soldater i krig.

Meg og en rytter i uniform fra første verdenskrig. Det var mange taler og minnehistorier om de falne fra Armidale. Vistte ikke noe om dette så lærte masse.
Frokost.
Hesteveddeløp ( :D )

Dette var mitt andre hesteveddeløp i Australia og det er trygt å si jeg endelig har funnet favorittsporten min. Elsker det! Man vedder, går rundt i fine klær, ser på hester løpe OG drikker champagne. Det herlige liv! hehe
Dim og Murray klarte selvfølgelig ikke holde seg unna en sosial sammenkomst og kom selvfølgelig en tur. Må si det var trist å reise fra dem. Hele turen var kun en positiv opplevelse og nettopp det jeg trnegte etter måneder i kollektiv. Selv om jeg alltid savner I-house uansett hvor jeg reiser.

For flere bilder se albumet jeg har postet på facebook :)

One week in paradise

BULA!

Googler man "paradise" er det bilder av Fiji som kommmer opp i søkeresultatet. Hvite strender, palmer med kokosnøtter,krystallklart vann og varme. Mange av vennene mine skulle til New Zealand i ferien, men for meg var valget av feriested lett. Det ble paradis. Så 8. april dro jeg og fem venninner til Fiji for en ukes øyhopping. I Fiji er det meste billig, men turen endte med å koste ca 9000,- alt i alt. For dette fikk vi fly tur - retur Sydney, syv netter på resort rundt omkring, måltider, aktiviteter (mange!) og båttur til de forkjellige øyene.

Kveldsmat på flyplassen

Etter en natt på kaldt stengulv på Sydney flyplass dro vi til varme Fiji tidlig fredag morgen.

Første natten sov vi på hostell på hovedøya. Det anbefales ikke å bo her da det ikke er på langt nær like pent som ute på øyene. Vannet er møkkete. og.... vi fant denne karen swovende i sengen vi trodde vi hadde for oss selv

Jeg, Anniken og Stine fant dette som en god nok grunn til å skrike og le en god stund utover kvelden. Sånn er det når man er på jentetur.

Tidlig neste morgen sto vi opp og kom oss på båten som skulle ta oss hele veien opp til Coralview resort som lå så langt unna hovedøya man kan komme. Turen tok fem timer så det ble god tid til soling og Postgirobygget.

Båten

Det gikk ikke lang tid før dette var utsikten fra båten:

Lenger nord ble øyene større og ulikt de små hadde disse fjell

Btw: Har du planer om en ferie i Fiji, sjekk ut http://www.awesomefiji.com/ Det er de eneste som kan fikse reise for deg i Fiji. Veldig bra og ikke såå dyrt.

BULA! Dette ble en del av vårt daglige vokabular i Fiji. Det betyr både "hei", "skål" og mye mer. Vi ble møtt av Bula og sang overalt.

Etter fem timer på båten ankom vi endelig Coralview Resort. Her tilbragte vi to dager bestående av snorkling, god mat, dansing, tur til stranden filmen "Blue Lagoon" ble filmet og hvor stjerner som Britney Spears, Jay Z, og mange mange andre har bodd. Postkort perfekt!


Oss på stranden Blue Lagoon.

Oss etter en snorkletur.
Den beste opplevelsen jeg hadde disse to dagene var å få snorkel i en grotte på en øy et stykke unna. Grotten var inne i et fjell og vi måtte dykke under en bergvegg for å komme inn i de innerste hulene. Det var bekmørkt og litt skummelt ettersom guiden fortalte om alle ålene som bodde der inne. Jeg bestemte meg en dag for å løpe en tur rundt på øya. Inne i regnskoen langs en øde strand fant jeg en bitteliten innhegning med griser. De så utmagret ut og hadde ikke vann, noe som kan være skummelt i varmen. Fant også en forlatt landsby hvor alle stråtakene hadde rast ned, sikkert i en storm. Syntes det hele minnet for mye om "Lost" så turen tilbake gikk rimelig fort! Btw: Til middag den kvelden fikk vi servert gris ...


Bay of Plenty het det neste resortet vi bodde på, kun en kort båttur unna Coralview. Dette stedet var helt annerledes enn Coralview.

Det var ikke aircondition, ingen fin strand å ligge på, men de hadde noe som var mye bedre. Opplevelser. Det var to homofile fijiere som eide stedet. Det var et lite og intimt sted med kun to gjester utenom oss. De lærte oss å lage kokosnøtt dessert, ga oss god mat, lærte oss typiske fiji danser og arrangerte konkurranser.
Meg som lærer å fjerne kokosnøttkjøttet fra kokosnøtta.

Det beste var at de tok oss med til øya sin landsby. Ca. 300 innbyggere. Av respekt for innbyggerene måtte vi kle oss i benlange skjørt og overdeler som dekket bryst og skuldre. Jeg fikk låne sarong av Dian, en av vertene våre. Det var som å komme til et av de afriskanske u-landsbyene jeg hadde sett på tv.
Eneste forskjellen var at det var satt i vakre omgivelser. Kuer, geietr og hunder gikk løs overalt. Husene var delvis av strå. De levde av det de produserte selv. Når de fikk vite at sju jenter kom til landsbyen og var interessert i å kjøpe smykker samlet alle kvinnen seg og la frem det de hadde laget.
Det var kjempebillig og smykkene, som var laget av skjell de hadde plukket var pene. Det gikk også til en god sak da dette var den eneste inntekten damene der hadde.
Vi fikk også prøve Kava. Husverten vår.
Dette er en type medisin som har en bedøvende effekt. Vanlig å drikke for de eldre i Fiji. De har egne kava seremonier og det er en del av en rituell handling. Alle vi møtte var som Fijiere flest veldig blide. Og det slo meg; hvorfor vil man tjene masse når man har alt man trenger og bor i paradis? De gjorde virkelig mye ut av det enkle liv.

Vi fikk også besøke skolen. Rektoren viste oss rundt og vi var innom og hilste på alle klassene.
Jeg lærte mye om skolesystemeti Fiji, bl.a. at engelsk var det viktigste faget ettersom turistnæringen er en av hovedinntektene. Selv elever på 7 år var nesten flytende i språket. Jeg donerte penger til skolen for å støtte skoleturen de håpet å få til. Læreren ønsket å ta med elevene til fastlandet og la dem få se hvordan kjøpesenter, rulletrapper osv. så ut. Det satt ting litt i perspektiv ...
På kvelden spilte jeg, Stine og Anniken brettspill med en av barna som var på resortet.

Dagen etter dro vi videre til den tredje og siste øya, Waia Lailai. Vi var kun én natt på Bay of Plenty, noe som kanskje var greit da det både var bedbugs og en haug med mygg som stjal mye av nattesøvnen til enkelte. Waia Lailai er et resort på en øy som ligger mot fastlandet igjen. Vi hadde vært utrolig heldige med alle stedene vi hadde bodd hittil og jeg var usikker på om vi var like heldige med Waia Lailai. Det var vi.

De to dagene vi hadde her var også fantastiske. Vi fikk slækket på stranden, snorklet (resulterte i noen koral skrubbsår på med og Anniken. Lærte: aldri snorkle i lavvann),laget smyller, dansing og konkurranser på kveldene, så en kavaseremoni og kjørte bananbåt. Wiii



Noe som sa litt om hvor mye norske backpackere det var overalt var møtet med en svær Fijisk fyr som hilste oss med : Hva sher'a bagera? Nettopp det de fleste på I-house går rundt å sier i tide og utide. Festlig :p

Tilbake på fastland en uke senere koste vi oss med shopping i skumle bakgater. Jam vi fikk høre at vi aldri skulle følge etter noen inn en bakgate, men når de sier de har billige smykker er jeg vanskelig å stoppe gitt :p
mamma og pappa; det gikk bra :)En laang og veldig artig photoshoot i bassenget rakk vi også
... før det bar hjem til Australia gode, gamle International House.
Reinsdyr i solnedgang! Ser jeg bort fra at de fleste av oss var dårlige i magen en uke etter vi kom hjem vil jeg bare si: For en tur! :)

"We're gonna make it to the top"

Dette semesteret studerer jeg kultur og det er godt å endelig få teori å henge på alt jeg har lært om ulike kulturer der siste året. Det er sant som de sier: man får MYE utdanning og kunnskap utenom skole når man studere i utlandet. Heldig som jeg er å møte så mange ulike mennesker fra ulike deler av verden gjør at jeg lærer masse om deres høytider, matvaner, skikker, livssyn og mye mer. Sport er en annen ting som er veldig forskjellig. Basketball er veldig stort i USA som sikkert de fleste vet. Når det derfor var en kamp på i Wollongong dro de meg med for å se. Jeg, som ikke kan noe om basketball lærte masse og jeg må si det var kult å se ceerleadere live. Selv om de var mye yngre enn jeg trodde, og det var ikke på laangt nær så mange løft og hopp som i bring it on .. heee :p












En deilig sensommerdag fikk jeg med meg en gjeng opp Mt. Kiera. Alle hadde vært oppe der før, men ingen hadde klartet opp. Tror de likte veien vi tok opp et gammelt elveleie. For Craig, en av mentorene her, var turen gange spesiell. Det var akkurat 5 år siden han overvant kreft etter å ha vært i rullestol over lengre tid. Det var stort å få være med han den dagen. Utsikten fra toppen var bedre enn noen gang.

Back in black

Endelig er jeg tilbake i Oz. Det er altfor lenge siden siste oppdatering, så her kommer en oppsummering av de siste månedene:

Jobbet på diverse ungdoms- og barneskoler på Hadeland, samt et par sykehjem.

Feiret jul med familie og venner. Fantastisk, som alltid :D

Besøkt min kjære søster i Køben et par ganger.

To Trondheimturer som inkluderer en hel masse festligheter med gode venner. Savner dere alle og gleder meg til høsten!!

Nå er jeg altså tilbake i Wollongong og på International House. Flyturen ned var tung, og det anbefales ikke å velge en rute hvor man må vente nesten ti timer i Abu Dhabi midt på natta. Heller ikke en 14 timers flytur hvor fem rundt deg har barn på fanget som gråter etter tur. … Men jeg kom inn i landet med knekkebrød (jippi) så jeg klager ikke ;p og jeg må si det var litt digg å reise fra dette:



til dette :

Den første uken her er orientation week, også kjent som ”gi-meg-en-grunn-til-å-feste-og-jeg-tar-den-uka”. Det har foregått mye spennende her på huset, som vanlig. Ca 200 av de totalt 250 studentene som bor her er nye, så det er igjen mange navn å lære seg. Phew!
O-Week på Universitetet var underholdende


Mer strandliv i februar enn forrige semester. Digg

I forhold til forrige semester er det nå en del folk som er interessert i å trene. Noen av oss har meldt oss på halvmaraton i Sydney 15. mai. Det kan bli spennende. Vi prøver å holde formen oppe innimellom alt annet og i dag skal jeg endelig løpe opp gode gamle Mt. Kiera igjen. :)
Ellers er alt ved det vante. De beste venne jeg har fått er i år også fra USA, men nå er det også tre norske jenter her jeg ikke klarer meg foruten. Alle er generelt med på å gjøre det siste, og jeg vil kanskje også si beste halvåret i Australia uforglemmelig.
Som de fleste vet jeg er stor hestefan og det var en skikkelig opptur å få dra på hesteveddeløp. En sport som er veldig stor her i landet.



Ellers har jeg også feiret bursdag min her nede. Det var GØY! Fikk kaker, gaver og diverse både dagen før og etter. Favorittgaven kom helt fra USA fra Sarah, en av mine beste venninner fra i fjor. Ble utrolig glad :)

Var på trivia (quiz) på uni med en gjeng og feiret før middag,
deretter bar det på byen med nesten alle som på på i-house. Litt an en gjeng!

Syndey shopping og Mardi Gras. Fant et fantastisk vintagemarked i Surrey Hills.

nå må jeg løpe til frokost. men mer kommer snart... :)